For the Dead Baby is a project for the vulnerable body and mind, for the wordless and soundless, based on text and voice. In this art project Ulvin will talk to and for the surroundings, presenting place and presence through a mix of documentary and fictional material. The project is in three parts, starts at Deichman Grünerløkka and ends in Sofienbergparken in Oslo. For The Dead Baby (Til den døde ungen) is based on Ulvins literary text with the same name. In the text the reader meets Inger from Knut Hamsun’s novel Growth of the Soil. In the novel, published in 1917, the character Inger kills her newborn child because it has the same malformation as herself. In Ulvin`s text Inger is given the opportunity to speak, risen from the dead, commenting freely on her role in the authors Nobel-Prize winning project. At the same time it is a text about the innate physical condition of cleft lip and palate, and a reflection around otherness. The original text was written by Ulvin in 2009 for the 150 years anniversary of the birth of the Norwegian author Knut Hamsun, on commission of the National Library of Norway.

-

I cannot speak, I have no words
Live sculpture, 2 hours, Deichman Grünerløkka.

Ulvin is walking by the audience at Deichman Grünerløkka while the program for Fremtidens levninger is running on stage. Wearing a black suit and a Calla Lily as a buttonhole flower, she makes sounds in order to speak words, but not being able to. It might be irritating, annoying, funny and ridiculous, is it a cry, glossolalia or could it be sounds from the park? The Calla Lily is a robust flower from South-Africa, meaning beautiful in Greek. It signifies purity, holiness, and faithfulness, and is prominent in many religious images symbolizing Christ’s rebirth and resurrection. These flowers give hope to grieving families, and for this reason, many funeral arrangements include the calla lily flower. They are also used in wedding bouquets as the flower represents devotion and bliss. In Greek mythology, Zeus married to Hera, conceived his son, Hercules, with an earthly woman. Because Hercules was half-human, he lacked the divine powers of a true Greek god. While Hera was sleeping, Zeus, hoping that Hera’s milk would give his son power, brought Hercules to nurse from Hera. When she woke up, she flung the baby off her, which resulted in Hera’s milk spraying across the sky. Each droplet grew as a Calla Lily. The beauty of the flower made Venus, the goddess of love and beauty, so envious that she cursed the flower with an unsightly spike in the middle. Ancient cultures associated the Calla Lily with both fertility and sexuality.

-

I am only words, I have no body
Temporary video-installation, 450 x 450 cm, 6 min, Sofienbergparken

The text collage projected on a large scale in the park shows white text on black background. The text is sampled from For the Dead Baby, here displaying only the character Ingers lines. The text depend on punctuation, graphic design and tempo alone. Inger is now able to talk, using her own words. Without connecting Inger to a real physical body, her existence as a literary ghost is emphasized. To Ulvin, Inger resembles the souls of women living at the time as she was invented, who might be buried at Sofienbergparken, and those with similar stories. Women and girls from the countryside who come to the big cities to get a better life.

Sangundervisningen i unntakstilstand
Monument og oppstandelse. Hukommelsen diskriminerer ikke mellom levende og døde. Et forsøk på å varsle våre tipptipptipptipptippoldeforeldre. Hvilken verden de står opp til. De kjente til folkemordet, men ikke til krigen mot narkotika, krigen mot terror eller krigen mot smitte, totalitære regimers massesugesjon og media, vitenskapen framført som skuespill. Et forsøk på undervisning. Nåtiden slavebinder. Døden fryktes for fort. En god framtid trenger også gode gamle dager, så «selv den verste tiden for spøkelser i manns minne snur».

Takk for alt
2021
05:09 min.

Video og tekst av Nora Adwan
Opplesning fremført av Marina Dessau

Når det kommer til døden, har jeg en tendens til å vende tilbake til begynnelsen, til min barndom, reflektere og redefinere minner. Til ungdom, til fremtiden. Minnet trekkes mellom glemsel og slutten. Sykdommens skygge, spøkende, det å glemme, og alder. Det virker ikke som jeg er den eneste som gjør dette. Hvem var det som bestemte å lage en lekeplass og barnehage over gravene? Pusse overflaten av vårt kollektive minne bort ved å la de yngste leke i støvet av våre forfedre, krype rundt på deres graver, lagre dem som mørke halvmåner av jord under fingerneglene, dra de små støvlene sine over levningenes brystkasser. Uvitende om gaven av plass og jord, historiens resignasjon.

Gjennom mange år har jeg vært interessert i hvordan hellig vann, meditasjon og sang brukes som del av helende og terapautiske behandlinger. I Etiopia er det tradisjon for å bringe fysiske og mentalt syke personer til hellige steder for å bli friske. I seremoniene brukes hellig vann, åndeutdrivelse og meditasjon. Sangene blir fremført av viede menn som følger ortodokse ritualer. Både muslimer og kristne er kjent med helende metoder og bruk av Tsebel (hellig vann). Til Fremtidens Levninger vil jeg holde en seremoni i Sofienbergparken hvor jeg velsigner parkens sjeler. Arbeidet “Kelekyos Farewell” omhandler kvinnen Teza, besatt av kirkegårds ånder.

-

Velsignelse for Sjelene i Sofienbergparken
Under seremonien i Sofienbergparken presenterer jeg Saint Yards sang, til velsignelse for sjelene i parken. I tråd med ortodoks tradisjon, er hver tone av Saint Yard basert på regler. I henhold til skriften, blir sangen fremført for å gi sjelene i Sofienbergparken hvile. Vi hører den fremført av Saint Yards Zema og av Abenets studenter og ledere. Opptakene er gjort i Entoto Kidane Mehret katedralen, Addis Ababa, Etiopia. Under seremonien i Sofienbergparken spiser vi en liten måltid Kolo Nefro, Anebabero, og drikker vin brygget på honning og bygg, for å feire sammen med sjelene i parken.

-

Kelkelyos Farewell

Video & text, Mekdes W Shebeta
Voice over Hamado Musse Gebremichael

Mitt arbeid er en fortelling – inspirert av levningene som fremdeles ligger i Sofienbergparken og boken BeMalada Meyaz, skrevet på amharisk av presten Melee Menkerat Memehere Grima Wondimu, en talentfull ortodoks prest som har spesialisert seg på åndeutdrivelse – en fortelling om åndeutdrivelse, slik den er praktisert i gammel Etiopisk ortodoks tradisjon. Det er også en fortelling om ​​dissosiativ identitets forstyrrelse, spiritualitet og demonisk besettelse. Vi møter kvinnen Teza, som er elsket og besatt av Kelkelyos, ånder fra kirkegården. Teza blir hjemsøkt av to ånder, like gamle som kirkegårdene de kommer fra. Disse åndene kommuniserer på mellomnorsk, som var språket i senmiddelalderen i Norge, og nynorsk. Ingen kan forstå dette språket i landet langt der borte, med unntak av disse gamle åndene. For å kunne befri seg fra åndenes forbannelse, reiser Teza sammen med kunstneren til Roma, Addis Ababa og ender reisen i Tsadekane Mariam, et sted for Aermemou (et område for stille meditasjon).

Dogs and bones
Lyd 20:05 min.

Først syntes jeg det var komisk å tenke på beina som dukker opp i Sofienbergparken, og jeg ble interessert i hvordan humor kan være en måte å nærme seg vanskelige temaer på, slike som døden. Humor skaper en nødvendig distanse fra det uomtvistelige faktum at tusenvis av kropper ligger begravet i parken. Om min reaksjon på dette faktum kunne virke grusom, valgte jeg å tenke at det å ha en overfladisk sympati eller en forestilt relasjon til de døde ville være enda mer provoserende. Jeg ønsket å tilbringe tid i parken, og på den måten bygge en mer genuin relasjon til stedet, så jeg tok en tur dit midt på vinteren, og en tur på sommeren. Teksten jeg har skrevet for dette prosjektet er det som er igjen i meg fra disse turene, restene av min interaksjon med tre levende fremmede. Til presentasjonen av Dogs and Bones på nettsiden inviterte jeg Dylan Mallett til å komponere et musikkstykke for innspillingen av meg som leser teksten.

Dylan Mallett, som er bedre kjent under aliaset Silver Waves, er en musikkprodusent og musiker bosatt i Bristol. I Malletts komposisjoner anvender han metodikken i elektroakustisk musikk i kombinasjon med den følelsesmessige kraften og umiddelbare tilgjengeligheten i dagens ulike populærmusikksjangre. Hans kreative visjon kommer til uttrykk gjennom en ulike disipliner, og han har samarbeidet med en rekke innovative musikere, som Klein og EP/64. Han har også bidratt på en rekke studioutgivelser fra det blomstrende, uavhengige musikkmiljøet i Bristol. Mallett ble nylig tildelt støtte fra PRS Foundation Open Fund for å lage debutalbumet Silver Waves, som blir utgitt i 2022.

Morning without evening

Filmen Morning without evening tar utgangspunkt i tankene til den russiske bibliotekaren og filosofen Nikolaj Fjodorov (1827-1903). Menneskenes viktigste oppgave må være å vekke de døde, og forvandle kloden til et museum for de gjenoppståtte, hevdet Fjodorov: «Man skal leve med alle, for alle.»

Fjodorov mente at ingen sosiale, økonomiske, politiske eller filosofiske problemer vil kunne få sin løsning, før vi har løst dødens problem. Han ville utvikle romfartøy som kunne transportere oss ut i verdensrommet. Her skulle vi spore opp partiklene fra våre forfedre og rekonstruere kroppene deres på en slik måte at de kunne bosette seg på andre planeter.

I Morning without evening  settes Fjodorovs utopi i sammenheng med 1800-tallets Russland, som på den ene siden var preget av tsarveldets brutale maktutøvelse og på den andre siden av revolusjonære grupper fundert i anarkisme og utopisk sosialisme.

Filmen består av foto, videoopptak, intervjuer og animerte sekvenser. Animasjonen er laget av det Teheran-baserte Raiavin Studio. Kate Pendry har fortellerstemmen, kirkekoret i Arkhangel Mikhail-kirken i Moskva synger begravelsessangene og den iranske komponisten Milad Movahedi har skrevet musikken.

in fact, the dead are dead. er en fragmentarisk, intertekstuell tekstvev. Fortellinger, stemmer og hendelser stiger sakte opp fra dypet og danner et palimpsest av skiftende meninger. Med de dødes stemmer, limbotilstanden og lyden av avgrunnen som likestilte utgangspunkt, presenterer Brzeski et poetisk tangeringspunkt til den melankolske stillstanden som levningene i Sofienbergparken befinner seg i. Ved å ta opp i seg stemmene til en rekke forfattere skapes en form for rizomatisk utforskning av det å være hensatt til en midlertidig overgangssituasjon. Teksten er ispedd bilder av fragmenter som ble funnet da vi lette gjennom parken etter knoklene som av og til dukker opp.

Jærtegn
Temporary video-installation, 450 x 450 cm, 2 minute loop, Sofienbergparken.
Animasjon, 2 minutter loop, og tekst.

Februar 2021 ble Sofienbergparken undersøkt ved hjelp av GEOradar, en teknologi som sender radiobølger i om lag samme frekvens som mobiltelefoner, bare sterkere, ned i bakken. Signalene reflekteres i objekter som ligger under bakken, og hvor refleksjonene brukes til å lage 3D-bilder. Metoden arkeologer bruker når de skal tolke informasjonen, er å sette sammen bilder fra flere dybdefelt til en bevegelig animasjon. Animasjonen viste flere steder hvor gravene ligger. På bildene kommer gravene fram som diagonale striper, og området som viste spor av gravsteiner og gamle stier.

Arbeidene er animasjoner satt sammen av de skannede bildene, og vises som temporær videoprojeksjon i Sofienbergparken og på nettsiden. Teksten omhandler ulike former for persepsjon, syn og tolkning, satt sammen av gjenfortellinger og bruddstykker av samtaler med en arkeolog, en venn av kunstneren og et synsk medium.

GEO skanning utført av Norsk Institutt for Kulturminneforskning

“Et jærtegn er et annet ord for varsel eller tegn, et såkalt omen fra latin. I dag brukes det sjeldent i annet en negativ forstand, om noe illevarslende, negativt eller skjebnesvangert. Ordet antas imidlertid å stamme fra 'jarknteign',fra gotisk 'airkns': 'ærke', 'ekte'. Med andre ord kan jærtegn også bli brukt om tegn (fortrinnsvis i naturen) hvor overensstemmelse mellom signifikant og signifikat, tegnet og det som betegnes, ikke er vilkårlig, eller tilfeldig.” (Wikipedia)